Geno Avlsplan er et system som lar norske bønder beskrive hvilke egenskaper de ønsker på kalvene som skal bli født i neste generasjon. Ved å bruke genetisk informasjon om kuene og oksene, kobler systemet sammen de beste kombinasjonene for hver besetning. Les om løsningen som Bouvet har vært med på å utvikle.
Målet med løsningen er blant annet å forbedre dyrevelferden, melkeproduksjonen og bruksegenskaper på NRF (Norsk Rødt Fe), som er den norske og mest vanlige melkekurasen i Norge.
Skal sikre bærekraft og effektiv produksjon
Geno er et samvirkeforetak som forvalter og driver avlsarbeid for NRF og har over 9 000 medlemmer som leverer produkter (mjølk og kjøtt) til det norske markedet. For å sikre en bærekraftig og effektiv produksjon, er det viktig å utnytte det genetiske potensialet i rasen. Geno foredler derfor rasen og sprer genene ved kunstig sædoverføring, og distribuerer sæden, som er frosset i små strå, til Norge og utlandet.
Bouvet har bistått med å oppgradere det gamle systemet for avlsplanlegging og resultatet har blitt et nytt system som tilpasser seg de skiftende behovene til både bøndene og forskerne i Geno.
Avanserte algoritmer for å matche ku og okse
Geno avlsplan er en web-basert applikasjon som hjelper bonden med å velge hvilken okse som skal brukes til å inseminere kua. Tanken er at oksen skal utfylle kua på de egenskapene som bonden ønsker å forbedre. Ulike bønder har ulike syn på hva som er viktige egenskaper. Noen vil ha mye melk, noen vil ha snille dyr, og noen vil ha en god balanse mellom ulike faktorer. Hver bonde kan bestemme sin egen profil på de ulike egenskapene og velge oksen deretter. Applikasjonen viser også hvordan besetningen utvikler seg år for år, og visualiserer resultatene av avlsvalgene.
Systemet bruker avanserte algoritmer for å matche hver ku med den beste oksen for å oppnå de ønskede egenskapene. Systemet sikrer at kalvene som blir født ikke er innavla og at de har god livskraft og levedyktighet. Når inseminøren kommer på gården, får hen en liste over hvilke kyr som skal insemineres med hvilke oksers sæd.
Norske fjøs best i verden på digitalisering
Geno avlsplan er et viktig verktøy og bidrar til å skape en av verdens beste melkeku-raser, tilpasset norske forhold og krav. Avlsforsker i Geno, Anne Guro Larsgard, forteller at organisasjonen prosesserer store mengder data og har med det behov for mye datakraft.
– Geno sin løsning for å fastsette kvalitetene til de ulike NRF-dyrene, har i dag informasjon om 11 millioner dyr som inkluderer både dyr som lever i dag og deres slektninger i mange generasjoner bakover i tid. Våre brukere (norske mjølkeprodusenter)er flinke til å levere data og systemet utnytter disse slik at vi kan nå ut til mange bønder, både i Norge og utlandet, som bruker vår genetikk og avlsplan, forteller Anne Guro.
Hun legger til at det er viktig å holde trett med bransjen for ingen land i verden har så mye digitalisering i fjøs som Norge har.
– Norge er et høykostland, så det er viktig å ha effektive rutiner og systemer. Cirka 60 prosent av norske kyr blir melket med melkerobot, noe som sparer tid og arbeidskraft. Digitaliseringen bidrar også til å øke kvaliteten og sporbarheten på melkeproduksjonen, noe som er viktig for forbrukerne og myndighetene.
– Geno avlsplan er et eksempel på hvordan digitalisering kan brukes til å forbedre og tilpasse genetikken til melkeku-rasen, sier Anne Guro Larsgard.
Litt om teknologien og metoder som er brukt
Teamet fra Bouvet har bestått av systemutviklere, arkitekter, UX-designere og prosjektleder. Det ble brukt smidige metoder og brukerne ble involvert i alle faser av utviklingen.
Da prosjektet startet hadde ikke Geno eget skymiljø. Siden deler av denne løsningen i perioder har behov for å prosessere store datamengder raskt, ble det etablert et miljø i Amazon AWS for å oppnå ønsket skalerbarhet. Dette ble starten på det som i dag har blitt en rik plattform bygget i AWS. Provisjoneringen av infrastrukturen er gjort ved bruk av Terraform. De fleste applikasjonene kjører i Kubernetes.
Selve Geno Avlsplan-systemet består av flere applikasjoner. Fellesnevneren er at backend i hovedsak er programmert i Java/Kotlin og frontend i Elm, og etter hvert next.js. Når det kommer til datalagring, er det brukt forskjellig typer teknologier. Mye data er lagret i S3-buckets og MySQL databaser.