Deling av data, pasient i sentrum og bedre samspill på tvers – en suksessoppskrift for Oslo kommune

Bouvet har i senere tid fått bistå Oslo kommune med å forbedre og effektivisere helsetjenestene sine gjennom å:

• Utvikle datadelingstjenesten Velferdsteknologisk knutepunkt (VKP) 

• Forbedre informasjonsutveksling med OUS som støtte for legevakttjenesten 

• Etablere et felles tillitsrammeverk som grunnlag for skalering av nasjonale informasjonsdelingstjenester som Pasientens journaldokumenter, Pasientens prøvesvar og Pasientens måledata. 

   

I Bouvets rapport «Helsevesenet må utvikle uten å utvide» er det identifisert en rekke utfordringer knyttet til dagens helsevesen samt muligheter for å få til endringer. Tre av tiltakene rapporten peker på er: 
 

1. Pasienten i sentrum i stedet for pasienten som pakke i et forløp 

2. Samspill på tvers av offentlig hjelpetilbud, frivillighet og pårørende 

3. Bedre deling av data 

Alle disse tiltakene har vært avgjørende for å lykkes – ikke alene, men sammen. 

Pasienten i sentrum krever nemlig et tverrfaglig samspill mellom ulike helsetjenester. Koordinering av helsetjenester og andre offentlige hjelpetilbud, samt mobilisering av frivillighet og pårørende, er avhengig av god informasjonsflyt mellom de involverte partene. Deling av data er en underliggende forutsetning, og ikke et mål i seg selv. Likevel, uten bedre mekanismer og tilrettelegging for deling av data, blir det vanskelig å få skikkelig framgang på de to andre punktene. 

Så, om dette er forutsetninger for å lykkes, hvor er det lurt å begynne? Vi har plukket ut fire punkter som har vært viktige for oss. 

1. Behov må stå i sentrum for innovasjon 

Tydelige behov i den kommunale helsetjenesten har vært utgangspunkt og drivere for arbeidet vi har bistått Oslo kommune med. Ved å ha fokus på behovene har vi sikret merkbar verdiskapning hele veien. 

Arbeidet med velferdsteknologisk knutepunkt er et godt eksempel på dette. Oslo kommune hadde fra 2015 en tydelig og politisk forankret ordre om å innføre og skalere nye tjenester, i form av velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det ble tidlig klart at det ville være et stort hinder for skalering hvis ikke informasjon fra de nye tjenestene og løsningene ble gjort tilgjengelig også gjennom de etablerte arbeidsverktøyene som tjenesten benytter – og da først og fremst pasientjournalsystemet. Velferdsteknologisk knutepunkt var svaret på dette behovet. 

Flytting av byens legevakt fra Storgata til Aker er et annet godt eksempel. Det omfattende prosjektet har vært en driver for å finne nye og bedre måter å gi legevakttjenesten støtte gjennom å tilgjengeliggjøre relevant ekstern informasjon for Oslo kommunes ansatte på legevakta. Dette er et viktig bidrag til pasientsikkerheten, siden legevakttjenesten møter en rekke pasienter som de ikke selv har særlig informasjon om på forhånd. Bedre informasjonsgrunnlag støtter vurderinger og beslutninger som må tas raskt, i en akutt oppstått situasjon hvor symptombildet kan være uklart. 

2. Helsepersonell må involveres 

En viktig forutsetning for å treffe på behovene for informasjonsdeling, er å involvere helsepersonell – hele veien. Engasjerte helsearbeidere i Oslo kommune har vært sentrale i å gi retning til utviklingsinitiativene, å finne og prioritere tiltak som gir nytte samt gi konstruktive tilbakemeldinger og korrektiver til løsningsforslag. 

3. Lever hyppig – skap nytte hele veien 

I arbeidet med Velferdsteknologisk knutepunkt ble det utarbeidet en realiseringsstrategi med vekt på stegvis utvikling som raskt kunne skape verdi. På denne måten kunne et utviklingsprosjekt av relativt beskjedent omfang levere en rekke integrasjonstjenester som umiddelbart kunne tas i bruk og spare helsepersonell for unødig dobbeltarbeid. 

Helsesektoren har dessverre sett en rekke IT-prosjekter med store ambisjoner om å løse veldig mye på en gang. Denne tilnærmingen fører fort til at det går lang tid og krever masse ressursinnsats før helsepersonell kan se noen resultater – og ikke minst, evaluere og gi tilbakemeldinger om løsningen som er laget faktisk gir ønsket effekt. Oslo kommune valgte derfor en alternativ tilnærming for å adressere behovene for informasjonsdeling i helsetjenestene, gjennom å etablere satsingen Helsedata i Oslo (https://labs.oslo.kommune.no/tema/helsedata-i-oslo). 

4. Samarbeid er viktig 

For å oppnå de ønskede resultatene for legevakttjenesten har det vært helt sentralt å etablere et godt samarbeid som etter hvert utviklet seg til samskaping – med Oslo kommune, OUS, Helse Sør-Øst (HSØ) og Sykehuspartner som sentrale deltakere. Sammen har vi funnet fram til løsninger for 

• Å gi leger på den kommunale legevakta innsyn i radiologibilder tatt av OUS, som støtte til umiddelbare vurderinger i en akutt situasjon. 

• Å gradvis utvide tilgang til innsyn i journaldokumenter fra OUS – og etter hvert andre helseforetak i HSØ. Nå har alle leger på Oslo kommunes legevakt, Kommunal akutt døgnenhet (KAD) samt helsehus og sykehjem mulighet til å slå opp i journaldokumenter fra sykehus gjennom Kjernejournal. 

• Å åpne for innsyn i ambulansejournal for pasienter som er på vei til legevakta (denne løsningen er ikke realisert ennå) 

Erfaringene fra disse delingsscenarioene har vært viktige bidrag inn i arbeidet med å etablere et felles nasjonalt Tillitsrammeverk. Dette har som mål at alle aktører i helsetjenesten skal kunne benytte seg av de felles informasjonstjenestene som Program for Digital samhandling skal levere: 

• Pasientens journaldokumenter – innsyn i journal på tvers av helsevirksomheter 

• Pasientens prøvesvar – mulighet for innsyn i alle prøvesvar som er knyttet til en pasient 

• Pasientens måledata – innsyn i målinger som innbygger selv utfører i hjemmet som del av tjenesten Digital hjemmeoppfølging (basert på data som formidles gjennom Velferdsteknologisk knutepunkt)