Derfor mislykkes ni av ti innovasjonsprosjekter

Tenk deg at du har fått en idé til et nytt produkt eller tjeneste. Du er overbevist om at «alle» trenger løsningen din, og du nøler ikke med å legge inn mye tid og penger på utvikling. Så er det lansering, og du venter spent på resultatet ... 

– Dessverre er ikke statistikken på din side. Ni av ti innovasjonsprosjekter feiler. Hvorfor? Vi mennesker er veldig flinke til å løse problemer. Det er bare det av vi ofte løser feil problem – eller ikke løser på en måte som dekker behovet hos de vi skal, sier Andreas Louis Riise. Han er konsulent og kursleder i Design Thinking i Bouvet.

– Design Thinking er et rammeverk, en prosess og verktøy som øker sjansene for å lykkes med innovasjon. Vi tar utgangspunkt i brukeren – personen som til syvende og sist skal bruke/betale for tjenesten. Gjennom innsiktsarbeid, prototyping og testing blir vi i stand til å innta målgruppens perspektiv. I bunn og grunn handler det om at «kunden har alltid rett». 

Hyppig testing og feiling gir suksess 

I filmen under forteller Andreas om en øvelse han kjører på kurs i Design Thinking. Formålet er å gi kursdeltakerne en morsom og praktisk øvelse i testing og prototyping.

Hva vil du formidle til kursdeltakerne?

– Primært to ting: Det ene er at vi må tenke på behov før løsning. Det er smart å kartlegge brukerbehov, identifisere utfordringer og definere problemområder før fristelsen for å lage løsninger tar overhånd.
 
– Det andre er betydningen av å teste så tidlig som mulig. Jo tidligere du tester, dess tidligere lærer du av dine feil. I Design Thinking omtales ofte testing som eksperimentering. Hensikten er ikke å overbevise noen om at produktet ditt er perfekt, men å gjøre det enda bedre.
 
– Ved siden av dette får kursdeltakerne selvfølgelig tilgang til verktøy, hjelpemidler, maler og så videre. Det er likevel ikke dette som har størst verdi. Brukerinvolvering handler om så mye mer enn det å følge en angitt mal. Det er selve tankesettet som er det viktigste i Design Thinking, ikke verktøyene. De finner folk uansett på nettet.

– Hvem er den typiske kursdeltakeren? 

Alt fra prosjektledere til designere og utviklere. Noen kan litt fra før, andre har bare hørt om Design Thinking. En gruppe som godt kunne vært bedre representert, er ledere. I likhet med andre prosesser, krever designmetodikk forankring og prioritering på ledernivå. Jeg vil utfordre flere ledere til å komme på kurs. Hvis det er noen som virkelig bør lære mer om Design Thinking, er det kanskje dem?

– Hvordan er det å jobbe som kursleder?

– Jeg elsker det! Det å være kursleder er en perfekt «hobby» ved siden jobben som konsulent. Ikke bare får jeg praktisert designmetodikk i egen arbeidshverdag – jeg får også formidle kunnskapen til andre. Det pedagogiske aspektet er viktig. Jeg har tidligere jobbet som instruktør i Forsvaret, hvor det å motivere, aktivisere, konkretisere, involvere og engasjere (MAKIE) er et viktig prinsipp. Dette er også utgangspunktet når jeg holder kurs i Design Thinking. Hvis du melder deg på, lover jeg deg et praktisk og strukturert kurs.

– Hva gjør du når du ikke er kursleder? 

– Da jobber jeg som prosess- og prosjektleder. I det siste har jeg bidratt i bærekraftsprosjekter, i innføringen av samhandlingsløsninger og i netthandelsløsninger. Jeg synes det er spennende å utforske ulike retninger og kunder i forskjellige bransjer. Det er rett og slett er gøy å være konsulent. Utenfor arbeidstiden er jeg mye sammen med venner og familie. Vi spiller squash, klatrer, sykler, lager god mat, drar på turer og finner på andre sosiale aktiviteter.

Her kan du lese mer om vårt kurs i Design thinking